Hurra, nå er jeg snusfri! Etter to og et halvt år har jeg tatt ett oppgjør med min lite pene og feminine uvane! Det er hard, jeg må inrømme det. Jeg føler liksom at det er en del av meg som er borte. Med tanke på at snusen ikke er den eneste uvanen jeg har vært nødt til å kvitte meg med etter at 2009 meldte sin annkomst. Jeg føler meg på mange måter som en ny Ingrid, uten mange ting som har fulgt meg i ett par år. Befriende på en måte, men meningsløst på en annen. Men det er kansje like greit at jeg går videre her i livet mitt, med tanke på at jeg faktisk bor i Tromsø nå, og at jeg snart fyller 18. Det blir foresten litt trist og bli 18, og ikke kunne gå på butikken og forlange en skruf portion til meg selv. Det har jo vært en av de tingene jeg har gledet meg mest til med å bli 18, etter å kunne gå på byen da, selvfølgelig.
Jeg skal begynne og forlange kjøretimer hos mine foreldre nå som jeg er snusfri, og 18 års dagen min nermer seg. Det hadde vært ganske greit og hatt lappen til sommeren, så. Fingrene mine har foresten roet seg, for nå ihvertfall. Men følelsen av og ikke kunne kontrollere sine egne fingrer er ikke akkurat den beste følelsen. Nå skal jeg se en film. Hilsen fra en snusfri, men fornøyd Ingrid :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar