O'jul med din glede liksom

Hei, god jul og om noen timer kan jeg ønske deg godt nyttår også. Det har vært ett år hvor det har skjedd litt av hvert i mitt liv. Det har vært opp og nedturer, slik det pleier og være for de fleste. I år har jeg ikke så mange planer, og jeg lever faktisk litt i uvisshet for hva dette året kommer til å bringe. Du vet, ting blir sjeldent som man ser for seg at de skal bli. Ting har en tendens til å bli slik du minst aner at de kommer til å bli. En ting er alikavell sikkert, 2010 er ett år hvor ting kommer til å forandre seg, helt klart. Jeg ser fram til litt forandringer.

Nå sitter jeg i stua hos Sigrid alene, det er mørkt her fordi jeg ikke gidder å skru på lys. Sigrid ligger på rommet og sover, slik som alle andre normale mennesker burde gjøre når klokken er halv 6 på morgenen. Vi har vært på musikkshow i dag, og det var ekstremt morsomt, mye bedre enn turn-revyen. Vi dro rett hjem etter showet, og spiste kveldsmat som Kristina hadde tilberedt til oss. Det var så godt at jeg ynket meg forferdelig i etterkant av måltidet, jeg var så mett. Da vi skulle kjøre Kari hjem ble vi stoppet av Andreas Falch som hadde vært på fest, han var så sulten at vi måtte kjøre han hjem så han fikk spise.

Imorgen skal jeg til Skarsvåg og gå inn i det nye året der. Jeg skal ikke dra over fjellet på natta, slik jeg har gjort de to siste årene, det fører sjeldent til noe godt uansett.

Kos dere i morgen, og få med deg rakettene!

Meg og Sandra, som jeg så inderlig skulle ønske var her sammen med meg i jula <3

Jeg løy

Jeg vil ikke lenger være en blogger for blogg.no, det er denne bloggen jeg liker best. På denne bloggen er det ingenting tull, ei heller det evige maset om leser-statistikk. Her kan jeg blogge fritt for meg selv.
Jeg bor i Honningsvåg igjen, for andre gang i mitt liv. Det ble sånn etter ett helt år hvor jeg hadde en daglig kamp med meg selv for å prøve og passe inn både som innbygger i Tromsø og elev ved Kongsbakken skole. Det funka ikke for meg, så nå er jeg her med gamle venner. Det er ikke bare mine gamle venner som per dags dato står ved min side, jeg har også klart og skaffe meg nye nære venner. Det er jeg svært glad for, men jeg føler enda at det er noe som mangler. Det er akkurat som at jeg ikke føler at ting strekker til på grunn av dette tomrommet. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg liker det ikke. Nå driver jeg bare å klekke ut en ny plan, som skal bli mitt neste drastiske tiltak i livet mitt. Jeg har store problemer med å bestemme meg for hva mitt neste eventyr skal gå ut på, da jeg føler at ingenting er drastisk nok. Helst vil jeg reise verden rundt og hyle av glede, men desverre tror jeg det blir litt vanskelig da jeg finner det svært sjeldent at jeg hyler av glede.

Vi fikk juleferie i går, og familien min kommer hjem imorgen formidag. Vi skal til Skarsvåg for å feire jul, i år som i fjord. Det blir fint å tilbringe litt tid med familien min. Det har jeg ikke gjort siden jeg var og besøkte dem i høstferien. Jula får meg til å bli så døgnvill som ingen andre kan bli. Jeg kan være våken i ett helt døgn, for så å sove bort det neste, derfor passer det meg utmerket at vi har fått juleferie nå. I julen skal jeg også på diverse revyer, da jeg endelig har blitt gammel nok til det. Dessuten har mange av mine fraflyttede venner kommet hjem, og det er med stor glede jeg møter dem igjen. Klokken er halv 8 om morgenen, og jeg har enda ikke sovna. Det er bare 5 timer til jeg må vurdere og stå opp, fordi jeg må rekke ett par butikker før de stenger. Jeg burde legge meg, og jeg kan bare si med en gang at det blir en stund til jeg skriver noe her igjen, da jeg snart drar over fjellet til Skarsvåg, hvor vi ikke har internett. Jeg liker at jeg blogger igjen. Ihvertfall når jeg kan blogge her, her hvor bloggkarrieren min startet. Her hvor jeg har skrevet det jeg er mest stolt av.

Changes, we don't like them, we fear them

Skikkelig dyp overskrift her fra mitt hold. Dette blir mitt 160'ende innlegg på denne bloggen, og det blir mitt siste...

Jeg har byttet blogg adresse til blogg.no. du finner meg på http://www.ingridthom.blogg.no/, dette av forskjellige grunner. Ikke ett stygt ord om blogspot, det er veldig mye lettere enn blogg.no. Etter en lang vurdering ble det sånn, uansett! Fortsett å følge mitt herlige liv her.

Tett før jeg går inn i døden

Vi har tysk, men Marlen er ikke her, og jeg vil ikke jobbe alene med gruppearbeidet vårt. Det er faktisk hun som har oversettelses programmet på sin maskin.

Jeg sitter her med volsomme nerver for å gå hjem. Ikke fordi jeg er redd for å bli overfallt eller andre dramatiske ting man leser om i hjemmet, men fordi jeg er redd for å slå meg hinsides ihjel. Om dere husker det, så la jeg stolt ut ett bilde av noen nyanskaffede støveletter. De er veldig fine og jeg er meget fornøyd med dem, men på grunn av glatt vintervær, har jeg ikke fått brukt dem så mye som jeg har ønsket. Idag trosset jeg min vegring for å bruke dem, noe jeg nå angrer på. Problemet er at det det aldri slutter å snø her i ishavsbyen. Det regner og snør om hverandre, hvilket ressulterer i is og slush tendenser. Og med en bag hengene så langt ned, at de slår meg i bakbeina sånn at de ofte svikter er det ikke ideelt for meg å gå ned den bratte bakken. Min mangel på balanse hjelper heller ikke på, og jeg vet hvilke konsekvenser som kommer til å innfalle når jeg fortvilt skal prøve å komme meg ned til bussen. Problemet får magen min til å knyte seg og jeg ser for meg de værste scenariene om at jeg faller bakover og knekker halebeinet og det som værre er. Det er heller ikke en bakke som ligger avsides, og ett fåtall bruker, det er en bakke som nermest samtlige elever på kongsbakken må benytte seg av. Ikke nok med at det kommer til å påføre meg intense smerter, jeg blir å skjemme meg voldsomt ut. Jeg vurderer faktisk å traske opp til det andre busstoppet hvor jeg må krangle meg opp en bakke istedenfor. Da har jeg kansje mer kontroll enn hva jeg vil ha, om jeg velger å gå en nedoverbakke. Jeg har ett lite håp om at værgudene kan se disse innleggene mine, så de vennligst kan slippe ned ett hav med vann, sånn at alt snøen smelter. Jeg er så lei av vinterskoene mine, at jeg rett og slett nekter å bruke dem mere, jeg har mest lyst til å brenne dem, men akkurat der tar fornuften overhånd.

Her har dere selve drapsmaskinen

Dessuten har det gått så langt, at jeg nermest etterlyser kommentarer. Jeg synes selv jeg er kjempeflink å kommentere, men føler ikke at jeg får så mange selv. Det er litt kjedelig, men jeg må vel kansje legge to og to sammen, og forstå at jeg kansje ikke engasjerer så mange med bloggingen min. Uansett så liker jeg å blogge, jeg synes det er kjempegøy!

Et stk. nattdyr

Jeg har den værste døgnrytmen du kan tenke deg. Når jeg er ferdig å spise middag er jeg bestandi så grønnjævlig trøtt, at jeg sovner av. Da andre legger seg middagshvil, legger jeg meg ned for å få nattesøvnen min. Så vokner jeg etter 4 timers søvn, og natta er dermed ødelakt. Det nytter ikke å la vær å sove på dagen heller, fordi jeg klarer aldri å legge meg tidlig. Da blir det rett og slett for lite søvn på meg. Jeg tror jeg av natur er en nattugle, hvilket jeg finner ganske kjedelig, siden det er ett fåtall andre mennesker som også er våken samtidig som meg. Jeg sover med andre ord ikke så mye før jeg går på skolen, nermere 3 timer vil jeg anta. Derfor er helt helt skutt når jeg kommer hjem tidligst halv 5 på ettermidagen. Gud forbanne alle de fritimene jeg har midt på dagen, som ikke er godt for noe. Jeg hadde heller foretrukket å være ferdig tidligere, enn å sitte å drive dank i halvlanden time på skolen.

En bussjåfør, der er en mann med godt humør

Konseptet buss og kollektiv transport, er i og for seg et meget bra konsept, og et godt alternativ for folk som ikke kan kjøre selv. Dessuten er det jo et kjent fenomen at kollektiv transport er miljøvennlig. Det som skjer langs bussreisa er derimot ikke så positivt, ihvertfall ikke for mitt vedkommende. Jeg begynner fra starten; ventinga. Bussen er meget sjeldent presis, og det resulterer i venting som kan sammenlignes med ett ondt år, pluss ufattelig dårlig frisyre grunnet den evige snøen som laver ned til enhver tid. Dessuten er jeg kald resten av dagen, igrunn ganske merkelig at jeg ikke har fått frostskader enda. Om dere sitter der og tenker jamen kjære deg, du kan jo bare ta bena fatt. Det kan jeg bare fortelle dere med en gang, det kan jeg ikke. Det er ikke engang ett alternativ, fordi det er en times gange fra meg til skolen.

Når bussen endelig finner det for godt, kommer den humpende langs vegen, og stopper og tar meg på, og jeg kommer inn i bussen. Som kjent er bussen utstyrt med seter som står to og to i lag. Det sitter noen på alle par setene, men alle sammen alene. Trodde de da de satt seg inn i bussen, at de kom til å få sitte i fred hele bussturen liksom? Det blir ihvertfall ett salig problem for meg og bestemme meg hvem jeg skal sette meg sammen med, for alternativet om å stå i bussen, etter alt ventingen er utelukket. Så da blir det en lynrask vurdering om jeg skal sette meg sammen med en gammel dame, som muligens lukter deretter, om jeg ska sette meg med en såkaldt emo, med ett par dundrende høretelefoner, eller om jeg skal sette meg med en eller annen middelaldrende middelklasse mann. Valget mitt faller som regel på den gamle damen. Jeg prøver fortvilt å plassere meg så diskret som mulig, men det funker ikke bestandi, fordi jeg har en veske som ligner mer på en bag, fordi den skal romme en skole-pc på størrelse med en mikrobølgeovn. Endelig sitter man fint plassert på bussen, og reisen kan begynne. Bak meg sitter det mest sansynlig ett par utlenninger som tilsynelatende har en entusiastisk diskusjon på negrisk. Bussen driver og humper og bremser om en annen helt til jeg endelig kan trykke på stopp knappen. Da må jeg begynne å dra med meg den tunge baggen, og jeg er sikker på at jeg dulter bort i samtlige jeg passerer, mens jeg lager ulyder som uttrykker at jeg er lettere irritert. Jeg kan stige av bussen, ti minutter senere enn antatt. Tydeligvis mange av bussjåførene som spiser pølser, Nadja.

Sånn random

Alina har laget enda en ny header til meg, fin ja? Bra at det kommer til min fordel at hun har en forkjærlighet for redigeringsprogrammer og sånn. Jeg syns kansje at det bildet er litt oppbrukt, men jeg synes det er fint. Det er det foresten jeg som har redigert. Ja, jeg redigerer bilder. Som de aller fleste (vil jeg anta), finner man bestandi noe å klage på når man ser ett bilde av seg selv. Når man kan fjærne det for å gjøre seg selv fornøyd, ser jeg ingenting galt i det alså. Det er fordi jeg hadde en ufattelig dårlig hårdag da dette bildet ble tatt, at jeg har klippet litt på det, og endra litt farge for å få det til å se litt freshere ut og så fjerna jeg litt spotter i ansiktet og litt sånn.
Jeg stakk fra skolefårestillinga i dag, fordi den var så ufattelig dårlig. Skuespillertalentene kom med andre ord ikke som perler på en snor, heller tvert om. Dessuten måtte Marlen på jobb, og jeg hadde ingen interesse av å bli sittende med ett tomt sete ved min side heller. Det endte med at vi dro til byen i steden, hvor jeg tilfeldigvis møtte Martin. Han ble med meg på en butikk, og sa jeg måtte kjøpe en slitt bukse, som jeg faktisk allerede hadde prøvd og var ganske fornøyd med selv. Da var det ikke tvil i min sjel, så jeg invisterte. Jeg har en forkjærlighet for slitte jeans, i likhet med at Alina har en forkjærlighet for avanserte dataprogram. Jeg måtte foresten invistere i en ny lipsyl, fordi min andre var tom, grunnen til at jeg forteller dette, er fordi jeg aldri har klart å bruke opp en hel lipsyl før. De har en tendens til å forsvinne i løse luften før jeg når å gjøre dem tom. Det mest sensasjonelle med saken, er at jeg har hatt denne lipsylen siden begynnelsen av skoleåret. Fint jeg klarer å ta vare på noen av mine eiendeler i hverdagen.
Egentlig skulle jeg ha skrevet en oppgave om plakatbruk i mellomkrigstiden, men med mindre ingen har noe informasjon til meg anngående saken, så forblir den oppgaven rimelig ugjort. Google har dårlig med innformasjon å dele med meg. Derffor sitter jeg heller her og drikker litt te i ensomhet. Blir ikke så ensomt når jeg har msn, selvfølgelig! Appropo te, her om dagen satt jeg i mediateket, i ensomhet selvfølgelig. Ihvertfall, plutselig kom Jan-Tore gående fra intet, hvilket han bestandi gjør. Han kom med en lapp over forskjellige te sorter jeg måtte kjøpe. Tror det er det søteste og mest omteksomme jeg har opplevd på lang tid. riktignok har jeg ikke vært vært å invistert på taras enda, men jeg har lappen liggende i penboka. Der blir den til jeg har invistert.
Skikkelig intresangt innlegg fra meg her ja. Føler det ble umåtelig banebrytende og betydningsfullt. Ja, dere vet nå meg, kan ikke for det.

Ingrid kan ikke du være så snill å blogge litt, æ treng mæ ett liv.

Jeg har sosiologi, det er midt på den lyseste morgenkvisten. Det er bitende kaldt ute, til tross for at det er milvær og slush tendenser på bakken. Vi driver å gjør oppgaver linket opp mot den norske vellferdsstaten. Vellferdsstaten er en fint ting her i Norge, men du vet nå meg, jeg skriver blogg i steden. Skal jeg komme med en av mine syke påstander igjen, så vil jeg si at det å skrive blogg midt i en skoletime er et prakteksempel på at vi faktisk har en vellferdsstat. Ja, så sånn er det. Jeg sitter her og blogger sånn høvelig på måfå, fordi jeg fikk en forespørsel om å blogge. Som jeg tidligere har nevnt, så liker jeg å glede andre, derfor sitter jeg og prøver å koke sammen litt kreativt lesestoff for andre individer.

Jeg er ikke noe serlig glad i tirsdager helt egentlig, det er den dagen det er værst å stå opp, og vi har de værste fagene. Sosiologien er ikke så ille da, sammenlignet med tysk, historie og rettslære. Rettslære gjør meg kjempesliten, og det hjelper ikke akkurat at det er på slutten av dagen heller. Lereren prater så mye at jeg til slutt sitter med skuldrene opp til ørene, og hodet så langt fram, at det nesten er forbi pulten. Ja, det er sant, jeg ser nok ut som et esel, eller en hest om du vil.

Jeg vil foresten klage litt på de helt talentløse bloggene, som består av ufattelig dårlig norsk formulering, og uintresange temaer. Finn dere en annen hobby. Ikke alle her i verden er kapabel til å ha en blogg til andres beskuelse. Bare fint jeg er en sånn talentfull blogger, liksom, så jeg kan være ett blogg-forbilde for andre. Neida, jeg skal slutte å blogge!

Jeg fikk foresten ett mystisk bilde tillsendt på mail. Lurer på hvem det var fra.

Meget mystisk!

"Du har strødd roser på min sti"

"Du sprer lys, godhet, kjerlighet og stjerner på en ellers regnfyllt hverdag.
Alt jeg trenger og gjøre er og tenke på deg, og jeg forsvinner i en verden fyllt av din ømhet.
Du er så fin, at ikke engang de fineste roser kan overgå deg, og min kjerlighet til deg.
Dine kjærtegn er som sendt fra himmelen, min kjærlige engel.
Mine følelser for deg kan ikke beskrives med ord.
Jeg kommer aldri til å føle dert samme for noen, som det jeg føler for deg.
Elsker deg himmelhøyt, og høyere enn det, uendelig masse, for evig og i evigheten<3:*"

Hvis jeg noen gang publiserer en tekst som i det hele tatt er i nerheten av og ligne på dette, vær så snill å skyt meg i leggen, og slå meg i hodet med en spade til jeg faller om. Det er noe med disse klisjèene som gjør meg umåtelig kvalm, og uvel. Jeg blir full av fordommer. De kan ikke bare stille seg og danse vals på dekket av en cabin cruiser til musikken fra ett italiensk liveband og deretter dele en talerken spagetti og kjøttboller som en parodi på Lady å landstrykeren? Så får de oppfyllt sine åpenbare fantasier om en Klisjè-romanse? Nei, røsk dere selv i fletta, og bli litt mer oppfinnsom. Verden er nok A4 som den er. Jeg innser at jeg kansje framstår som en gretten, hjerteløs og iskald person når jeg ser tilbake på de siste innleggene mine. Mulig jeg er det, selv om jeg håper jeg ikke er det.

Evig singel vol.2

Leste akkurat bloggen til Nadja, hun hadde skrevet ett innlegg hvor hun reflekterte over det å være singel, kontra det å være i ett forhold. Det var nesten som å lese mine egne tanker. Jeg kan ikke se meg selv som ett menneske som sitter inne en lørdagskveld i en alder av 18 år og se på film og drikke cola med en potensiell livsledsager, mens resten av verden er på byen. Jeg hadde følt at jeg kasta bort de årene som i utganspungtet skulle være den tiden av livet ditt hvor du har muligheten til å være en uavhengi sjel, og ta egne avgjørelser, til din egen fordel. Bestemor, som fikk sitt første barn i en alder av 19 år, har ved utallige annledninger sakt til meg at jeg må ta vare på unngdomstiden min og at det er den beste tiden i hele livet ditt. Hun har også presisert ved flere annledninger at jeg for all del ikke må finne meg noen kjæreste før jeg har gjort alt jeg har lyst til å gjøre, hun sier meget strengt at jeg ikke trenger å stresse med det. Hun vet hva hun snakker om, vistnok. Jeg skjønner hva hun mener, og er faktisk veldig enig angående saken. Jeg har ikke spesielt lyst til å binde meg med en potensiell livsledsager som skal nekte meg å gå ut på byen en lørdagskveld, eller nekte meg å snakke i telefonen med ett annet mannlig individ. Tanken på at noen skal bestemme over meg, og misslike mine gjøremål skremmer meg. Mitt mål med å skrive dette er ikke å rakke ned på mennesker som har tatt andre valg, enn hva jeg har gjort. For mitt vedkommende er dette min veg å gå, jeg vil "rase fra meg" som det så fint kalles. Faktisk har jeg sett skrekk eksempler på mennesker som ikke fikk rast i fra seg da de var ung, og har vært nødt til å ta det igjen i en betraktelig høyere alder. Slik skal jeg for all del ikke ende opp, for alt i verden. Det kommer helt sikkert en tid for huskjøp, juletre, bleieskift og sofakos i en armkrok på en lørdagskveld for meg også, men slettes ikke med det første. Først skal jeg skrive litt historie på egenhånd.

I min verden kan jeg ta meg en dram når jeg selv føler for det. Da dette bildet ble tatt hadde jeg med andre ord ikke kranglet meg til å dra ut mens en sur kjæreste satt hjemme og så på beat for beat alene.

Arbeidsjærnet

Jeg sitter her på lørdagskveld og er barnevakt og synger med til det store korslaget. Folk som kjenner meg vet at jeg elsker sånn allsang å litt sånn. Jeg er meget bitter for at jeg aldri meldte meg inn i noen kor, men nå er det for seint føler jeg. Det er tross alt bare 3 og en halv måned igjen av skoleåret. Det overasket meg at det var så kort tid igjen, jeg har faktisk ikke tengt over saken, jeg har liksom bare tatt en dag av gangen, og ikke sett så mye framover. Jeg synes ukene bare flyver avgåre, jeg når nesten ikke å tenke føler jeg. Igrunnen en ganske fin ting, fordi jeg klarer nesten ikke å vente til dette skoleåret er over. Det blir bra når sommerferien kommer, selv om jeg skal tilbringe den i Skarsvåg. Ikke akkurat storslått og begivenhetsrik, men dog en befrielse. Jeg skal jobbe på campingen i Skarsvåg for 3.året på rad, så jeg er kjent med saken, og jeg er fornøyd med saken. Når vi nå er inne på jobb, så fikk jeg jobben på BurgerKing, så jeg begynner og jobbe en gang i neste uke. Blir greit og tjene litt penger vedsiden av skolen, siden jeg ikke har noen inntekt fra før av, utenom denne barnevaktsittingen min. Det har vært en del av det i det siste. Jeg skal sove over her i natt.
Nå skal jeg legge meg på sofaen og lese litt i boka mi. Jeg må få lest den ferdig snart, så jeg kan gå på kino og se den i nermeste framtid. Det gleder jeg meg til.

Angående blogging

Jeg satt og snakket litt med mamma angående blogging med middagsbordet i dag (Vi spiste pannekaker, hvis du lurte, Kristine). Hun mener at det blir for personlig at alle kan gå inn å lese om livet mitt om de vil. Mulig hun har rett, og at jeg blir å angre på at jeg var en blogger når jeg blir eldre, men per dags dato står jeg fullt og fast for alt jeg skriver her. Jeg føler ikke at innleggene mine er for personlig heller, sånn egentlig. Jeg er ikke en av dem som driver og legger ut om følelsene mine for en gutt som ikke engang vet at jeg liker han på bloggen min. Ei heller en av dem som skriver ned en lang personlig tekst til noen som har såret meg, uten å nevne navn, vel og merke. Selv føler jeg at jeg klarer og holde meg innafor en ramme, og jeg kjenner min egen begrensning. Jeg står fullt og helt for alt jeg skriver her, og jeg vurderer innleggene mine før jeg publiserer dem. Jeg vurderer nøye om jeg kan kan svare på eventuelle spørsmål i etterkant av ett innlegg før jeg trykker på publiser innlegg. Dette fordi jeg er klar over at jeg har mange lesere, det er ikke bare mine nermeste. Jeg vet at det sitter ett par slarv-kjærringer eller menn for den saks skyld, og leser, for så og snakke og le av det i etterkant. Ja, jeg har hørt om dere skjønner du. Det er ikke bare dere som prater. Det gjør meg ingenting alså, hadde det gjort meg noe, hadde jeg sletta bloggen min for lenge siden.
Jeg nevnte litt lenger opp at jeg ikke var den som skriver lange innlegg om folk som irriterer meg, så jeg slipper og si det til dem, men de kan bare gå å lese det i bloggen, i likhet med resten av vennekretsen. Dette irriterer meg! Jeg gjør ett unntak, for nå skal jeg faktisk henge ut dem. So, here you go:
Når man er 14-15, så kan det virke som en ideell måte og henge ut andre på, bare for å lage litt drama. Men når man i en alder av 18-19 år skriver innlegg om hvor irritert man blir over at folk spørr om man har det bra, eller hvor skuffet man er over en man ikke kan nevne navn på. Man kan ikke skrive en blogg basert på sånne ting, og deretter reklamere for den, for så og skrive ett innlegg og be folk slutte å være nyskjerrig og spørre hva blogginnleggene handler om. Ta dere sammen,bloggen er faktisk ikke en personlig dagbok. For guds skyld, ta sånne ting opp på privaten, ikke på en blogg. Ikke gjør verden om til dette, for deres egen del. Det er faktisk ikke serlig kult å vise til hele verden at man ikke eier stolthet, når man driver å legger ut om en person som har skuffet deg, eller såret deg for den saks skyld. Eller når man forteller sørgmodig om følelsene man har for den man kyssa med i helgen. Vil dere at hele verden skal vite det? Hvor er stoltheten og selvrespekten jenter? HVOR?
Jeg blir så fortvilet når jeg leser sånne ting. Jeg vet at noen av mine nermeste venner driver med dette, og dere vil kansje bli litt småsint på meg. Men dere vet, jeg driter i det. Jeg kunne godt ha tatt det opp med dere på privaten, men det er faktisk ett poeng i at jeg skriver det her. Kom gjerne med synspungt. Er spent og se om noen vil forsvare seg, selv om jeg tviler for at noen blir å gjøre det. Jeg får vel heller ett sint innlegg i en eller annen blogg, uten at de har nevnt navn, selfølgelig, bare med stikkende undertoner rettet mot meg.

Tysk kan du brenne på bålet og det som værre er

Jeg har tyskprøve imorgen, og jeg er nødt til å få ut litt fustrasjon angående det! For det første hadde vi en tyskprøve for kort tid tilbake, men den ble annulert på grunnlag av mistanke om juks. Jeg skal være ærlig å si at jeg forstår det, og jeg føler meg desverre veldig skyldig i anklagelsen. Selfølgelig jukset jeg, SELVFØLGELIG gjorde jeg det. Men det er kun av en enkel grunn, jeg kan ikke tysk! Jeg kan ikke sette sammen en setning engang, jeg forstår ingenting. Jeg syns det er et drittspråk, det er like ubrukelig som de oppfinnelsene på skaperen på TV2. Grunnen til at at jeg ikke kan tysk, er fordi vi har sikkert hatt alle tysklærerne på hele kongsbakken, bare det første halvåret. Vi hadde en fast lærer de to første månene, og hun var forøvrig ubrukelig, og forsvant uten noen nermere forklaring. Etter det har vi sikkert hatt 30 andre gjestelærere innom, og noen ganger har vi tilogmed ikke hatt lærer i det hele tatt. Derfor ble det ingen dreis på denne tysklæringen, og alt hang bare på halv 12. Nå har vi endelig fått en ny fast lærer, og jeg liker henne veldig godt. Hun prøver veldig hardt, og hun er veldig flink. Men greia er den at elevene er fortvilte, fordi vi ikke har lært noenting som helst det første halvåret, og de fleste er rimelig uintriserte. Jeg syns litt synn på henne, men jeg klarer ikke og engasjere meg i dette meningsløse faget. Jeg har ikke engang åpnet boka, fordi jeg har mine sterkeste mistanker om at jeg ikke blir og forstå noe uansett. Jeg ser med skrekk fram til eksamen, men som jeg har nevn for en del blogginnlegg tilbake, har jeg meldt meg på en støttegruppe i tysk. Da skal jeg gjøre en innsats. Heldigvis er det en stor andel av klassen som også har meldt seg på der. Men bare for å runde av dette temaet, tysk er noe som svir inni kroppen min, bare ved tanken. Det er fakta faen!
Sånn ellers, så driver jeg og forviller meg inn i en verden der menn hater kvinner, sitter barnevakt, og sliter med dårlige hårdager. Jeg venter også på ett par nøkler, og jeg drikker te. For og ikke snakk om at jeg ler innvendig av "tolken" fra den fordømte nordlenningen. Jeg ler innvendig fordi jeg ikke har noen og dele den interne humoren min med, her i Nordens Paris, hvor det forøvrig er bitende kaldt. Ser ikke ut som at jeg kan kvitte meg med boblisen med det første. Jeg kjører krokebollefaktor i en liten stund til. Heldigvis er det store lommer på den, så jeg kan stappe halve armen nedi, eller halve livet mitt om du vil.

fordi jeg fortjener det

I dag har jeg hatt en meget innholdsrik dag, faktisk så tror jeg det har vært en av de mest innholdsrike dagene jeg har hatt her i Tromsø. Jeg har hatt fri fra skolen i dag, jeg har fri hver 5. onsdag, og i dag var det en av de fri-onsdagene mine. Jeg var foresten ikke på skolen i går heller, fordi vi hadde skrivedag. Jeg har med andre ord ikke vært på skolen denne uka. Imorgen er det tilbake til helvette, men det er imorgen. Jeg var på politistasjonen og tok passbilder, og ordna meg nytt pass. Jeg fant ut i samme slengen at det er registrert en helt gal adresse på navnet mitt i folkregistret. Det forbauset meg litt, og det må jeg få ordnet meget snart. Ikke undres jeg ikke får alle brevene mine angåede renteøkning fra banken, eller bankene i mitt tilfelle. Ihvertfall, passbildet mitt ble i og for seg rimelig fint, selv om jeg fikk ett helt forjævlig rundt ansikt. Jeg har jo i virkeligheten et meget ovalt ansikt, og så langt fra rundt du kan komme. Så sprang jeg ned på BurgerKing, hvor jeg skulle på jobb intevju, men hun dama ver ikke der, så jeg måtte bare forlate. Jeg gikk opp på biblioteket, og lånte "menn som hater kvinner" av Stieg Larsson. Jeg har bare lest ett par og tyve sider, og jeg er allerede bergtatt. han skriver utrolig bra. Min forhåpentligvis framtidige arbeidsgiver på BurgerKing ringte meg opp, og sa hun hadde glemt meg av, og spurte om jeg ville komme ned på intevju. Intevjuet gikk sånn passe egentlig, det varte ikke lenge. Jeg fikk beskjed om å fortelle om meg selv, og jeg fikk totalt hetta. Det er det værste spørsmålet jeg kan få. Jeg klarer ikke å markedsføre megselv på kommando. Jeg er klar over at man i utganspungtet skal si ting vedkommende vil høre. Som for eksempel "jeg er veldig flink og sammarbeide, og liker å finne arbeidsoppgaver. Jeg liker ikke å ikke ha noe og gjøre, og finner løsninger på ting. Jeg er effektiv, og jobber godt. Jeg er blid og hyggelig, og meget imøtekommende" Haha, jeg er ingen av delene, og derfor klarte jeg ikke å si noe, jeg ble bare sittende der å nøle "æææh, æ vet no ikke helt. Ikke så mye å si egentlig" etterfulgt av en nervøs latter. Men jeg føler fortsatt at det gikk bra. Hun sa hun skulle kontakte meg i løpet av uka, så vi får se, og håpe på det beste.
Etter intevjuet dro jeg hjem og skifta litt klær og gjorde meg klar til å dra på kinarestaurant med mamma, Sigrunn og Marie. Sigrunn og Marie er også alene hjemme. Det var kjempe koselig, og jævlig god mat. Jeg holdte på og spise meg ihjel. Etter jeg var ferdig med å sluke i meg sur søt saus og ris, måtte jeg haste videre til Camilla, hun trengte barnevakt fordi hun skulle hente Cecilie på flyplassen. Da benytta jeg sjangsen til å lese litt i Stieg Larsson boka mi. Jeg skal lese den ferdig til filmen kommer. Jeg gleder meg til jeg kommer litt lengere inn i boka. Han skriver ganske detaljert, derfor er den så tykk, boka alså.

Et sekund

Spotify

Nå har jeg hatt spotify ganske lenge, og andre folk har skytt det opp i skyene. Spotify er sikkert en bra ting om du liker tradisjonell listepop, og hører på det som går på radioen til enhver tid. Men jeg har oppleved opptil flere ganger at sanger jeg har søkt på ikke finnes, hvilket jeg begynner og bli rimelig lei av. Jeg er ikke imponert, selvom det i utganspungtet var ett bra konsept. Jeg har bare litt for sær musikk-smak, jeg tror det er der det ligger. En ting skal spotify ha, de har en overaskende bredt utvalg av gammel musikk, hvilket er ett pluss. Sånn utover det, er jeg som sakt ikke kjempe imponert.

Back on track

Jeg hadde de værste tankene om at jeg måtte invistere i ny telefon, men min herlige mor hadde andre planer. Hun mente hun kunne kjøpe seg en ny telefon, siden hun har en telefon som forvandler den hun snakker med til en kråke, og skrur seg av hvert andre sekund. Så hun har kjøpt seg en søt liten telefon, mens jeg fikk hennes gammle kråke forvandler telefon. Så jeg har nå telefon, og om den er skudd av når du ringer til meg, er det bare å vente litt. Jeg har foresten ingen nummer, så du kan jo sende meg en melding hvis du er intrisert i at vi skal ha litt kontakt via telefonen. Gærr.. Neida, send meg en melding!
Denne gammle telefonen jeg har overtatt etter mamma driver og blinker hele tiden, skikkelig irriterende. Lurer på om jeg kan ha den på soverommet når den skal holde på sånn :-| Gleder meg til jeg blir rik, da skal jeg kjøpe en fancy telefon. Jeg vil selge pc'n min. Den hyggelige mannen på expert sa at jeg slapp og betale fon sim-kortet jeg var og henta. Ekstara fornøyd med han alså, for den slasken på snakk forlangte en hundrings sist gang jeg mista telefonen min. Fordi han var så grei, og sparte meg for den hundringsen, kjøpte jeg meg skikkelig fine solbriller, ekstra fornøyd med dem alså. Jeg klarte foresten og glemme telefonen min igjen på glitter, så jeg måtte springe tilbake, men ikke så mye mer og forvente fra meg egentlig.
Den har ett sånn avhengihetsskapende spill. Herlig?
imorgen skal jeg på jobb intevju, wish me luck, og husk; send meg en melding!

Vinterfeie.

Jeg har hatt en sykt bra vinterferie. Jeg kom til Honningsvåg på lørdags formidag i forige uke. Siden det var lørsdag i Honningsvåg skulle det selvfølgelig drikkes på kvelden. En meget vellykket kveld, til tross for at jeg var en av tre andre fra det vorset som var under age. Jeg hadde mistanke om at det kom til å ødelegge kvelden, men så feil kan jeg ta. Heldigvis er Mona også under-age, og vi fikk dra til Jostein imens de andre var på byen. De to timene vi måtte vente til resten kom på nach, gikk latterlig fort, jeg velger å tro det var fordi jeg ikke husker så mye fra akkurat de timene. Haha.
Resten av uka gikk jævla fort. De andre har vært på skolen og litt sånn DIV. Men hell i uhell, hadde Kari drogge seg hjernerystelse på den lengste skoledagen, og jeg fikk derfor dele den med henne. Det har vært ekstremt mye intern humor. Jeg må le ved tanken. Fremmedord, og pent språkbruk har vært en slager denne uka ihvertfall! Vi har kjørt masse bil også.
Jeg må fortelle om fredagen mens jeg allerede er i gang med en oppsummering her. Jeg, Mona og Sandra var på bryggeriet, og jeg har ikke ledd så mye på lang lang tid. Når Mona er i slaget, kan jeg le til jeg sitter på huk for å holde igjen at jeg ikke skal tisse på meg, seriøst. På kvelden kjørte Kari, Sandra,Preben, Jon-Magne og jeg på Cafe til Skars. Jeg kjøpte lodd, haha! Så fant Sandra ut at hun skulle drikke, så jeg ble med henne til Figen for hun fro ut, hvilket ikke var så ille, med tanke på at jeg ikke drakk. Jeg kom faktisk også på nach, når de var ferdig på byen, men det var skikkelig rølpete, så jeg bare forlot åstedet. Det var ikke akkurat kjempemessig for en edruelig Ingrid. På lørdagen var det derimot slutt på å være edruelig for og si det mildt. Vi var på vors hos Julie, hurra for det! Så dro vi under-age'ere til Arvola eller hva han nå heter. Det var litt flere som var under-age som var ute på lørdagen, så det var ikke SÅ døden å sitte å vente på de andre, selv om det ikke akkurat var kjempemessig for mitt vedkommende. Så dro vi på nach hos Armin, hvor jeg mista telefonen min, og jeg har vært forbannet siden.
Men jeg har hatt en dødsbra vinterferie med verdens beste mennesker! Jeg har lyst til å klemme dere flat hele jengen! Herlig, det er det dere er, eleville tøysekopper!

Irritasjon i aller høyeste grad

Jeg er så sint, jeg er sikker på at naboen kan høre tastaturet som slamrer. Jeg mista telefonen min natt til i går på nach. Jeg blir så sint på meg selv, aldi klarer jeg å passe på noe, jeg mister alt jeg har. Dessuten har jeg glemt nøklene mine i bilen til Kari. Hadde det ikke vært for at jeg mista mobilen min, hadde jeg fått beskjeden i går formidag angående at det ikke gikk noen fly i går, og jeg hadde fått med meg nøkklene. Jeg hadde nemmelig pakka ned nøklene mine i går, men fordi jeg måtte være en natt til på grunn av dårlig vær, satt jeg dem tilbake i anlegget til Kari. Jævla typpisk! Dessuten er jeg ikke intrisert i å dra tilbake til den nistriste skolen imorgen. Jeg gleder meg till den dagen jeg kan begynne og telle dager til jeg er ferdi å være der. Heldigvis gikk jeg glipp av en skoledag i dag, grunnet dårlig vær i Honningsvåg, og problemer med kommunikasjon. Så jeg må nok en gang invistere i ny telefon. Så inni helvettes typpisk meg, jeg er håpløs. Jeg skal invistere i en magetaske eller noe, selv om jeg sikkert blir å miste den også. Lenke, det hadde gjort seg! Hvorfor kan ikke det komme på moten? Lenker som man kan feste mellom kroppen og personlige eiendeler? Kjempeide!
Men jeg er ekstra fornøyd med uka, den har vært sykt arti. Jeg skal skrive ett nytt innlegg angående det, fordi jeg føler at dette innlegget var litt negativt laddet.

Latsiden

Stian ligger på latsiden angående blogging,som sikkert alle har fått med seg.

Take a chillpill

Verdens festligste lag

Venting

Jeg og Sandra sitter på mett&god og venter på at Mona skal bli ferdi i dusjen. Vi skal gå en tur på bryggeriet. Jeg skal spise leirgryte! Nam,jeg gleder meg. Det er korte innlegg på meg,grunnet mobilblogging. Telefonen min er et helvette og skrive på,jeg holder på å bli gal i dette øyeblikk. Snakkes.

Påske

Verdens beste og dyreste sjokolade.

Plankjøring

Jeg,mona,kari og sandra fikk sitte i lasteplanet til Stein Eivind. Kaldt,men meget morsomt. Tok ett bilde av utsikten fra natofjellet,bare synn mobilkamerae mitt er ubrukeli.

Hallaaaiis!

Mandags kveld, og jeg sitter i godstolen hjemme hos Sandra. Jeg hadde en meget bra dag i går, og den var overaskende innholdsrik. Dagen starta med det faste mett&go besøket på en søndags fomidag. Da vi var ferdi emd det, kjørte jeg, kari, sandra og Ronja en liten tur til Skars, bare for turen sin del liksom. Da vi kom tilbake til Honningsvåg fikk Ronja ett av sine berømte anfall, og ambulansen måtte komme og hente henne. Jeg fikk måtte forlate åstedet, som det nervøse mennesket som jeg er. Heldigvis er Ronja nå diagnosert. Ikke ett sekkund for tidlig. Etter det måtte vi kjøre til bommen fordi Stein-Eivind måtte ha litt smoke. Da fikk vi æren av å komme inn i brøytebilen hannes, for å se. Da vik kom tilbake til byen kjørte jeg, Sandra og Kari med Rikard og Hansi. Simon kjørte seg fast i en snedynge, så jeg og Sandra måtte låne vekk boblejakkene våre til de som gidda å gå å hjelpe til å skyve.
Lørdagen var vi ute, og jeg hadde det kjempemorsomt. Jeg fikk den store gleden av og fest med Ronja, hvilket har vært etterlengtet. Jeg har tatt bilder, som publiseres når jeg kommer tilbake til Tromsø.
Jeg har foresten lagt en plan angående høsten. Det hadde vært så bra om det blir en realitet. Nå skal jeg ta kveld. Bloggingen blir heller dårlig mens jeg er her hjemme. Vil helst ikke bruke tiden på å mekkke brae innlegg på bloggen. Jeg regner med at her er en del skrivefeil i dette innlegget, det skylles en ukkjent og irriterende data. Skole pcn til Sandra med andre ord.

Pakket og klart

Nå har jeg pakket 7 gensere, 10 bukser, 30 topper, 15 truser og 3 par sokker og 5 par sko ned i en alt for stor koffert, men som alikevell er overfyllt. Du tenker kansje at antall klesplagg var litt skjeft fordelt. Jeg må kansje si meg eni i det alså. Da jeg var mindre var jeg mye flinkere å pakke. Da talte jeg hver enkelt klesplaggsort etter hvor mange dager jeg skulle være borte. Skulle jeg være borte i 5 dager, hadde jeg 5 truser, 5 par sokker, 5 s-skjorter, ja du skjønner. Men nå vil jeg tydeligvis ha valgmuligheter. Jeg ser med skrekk fram til jeg skal innvadere andres bolig med den store kofferten. Det er nesten litt pinlig. Smykkeskrinet, joggebuksa og inpregnerings sprayen til Kari tar ganske stor plass i kofferten min. Prøver jeg å overbevise meg selv om, så jeg får litt bedre samvittighet for den hodeløse pakkingen min.

Uansett, klokken er nå halv 3, og jeg har konkludert med at jeg må opp rimelig tidlig imorgen. Camilla må komme å hente meg å kjøre meg på flyet. Mine foreldre har mølje-kalas oppe i stua, og ergo ikke kjørbar imorgen tidlig. Jeg var der i ste, for å lure til meg ett stykke av mammas herlige gullrotkake, og det så ut til at alle koste seg. Så det er jo bra. Så nå er det natt for min del, selv om en Ugly Betty episode frista sykt akkurat nå.

Gleder meg til morgendagen, Kari og Sandra kommer på flyplassen og henter meg når vi lander. Jeg sier vi, fordi jeg skal ha med meg Emil og Cecilie på flyet. Møtte foresten Julie i byen i dag. Vi handlet i byen og drakk kaffe med Mihka. Kjempekoselig.

Kom sommer.

Nå gleder jeg meg til kulde blir erstattet med varme. snødekkede veger blir erstattet med bare og tørre veger. Til snø blir erstattet med sol. Til at is blir erstattet med søledammer. Til boblejakka blir erstattet med skinnjakka, eller ingen jakke. Jeg gleder meg til vinterskoa blir erstattet med tøysko og til at snøbrillene blir erstattet med solbriller. Jeg gleder meg til piggdekk blir erstattet med piggfrie dekk. Til skole blir erstattet med jobb. Til solarium blir erstattet med ekte sol.
Så slår det meg at jeg bor i Nord-Norge, og etter sommeren i fjord og dømme, blir det dårlig med sommervær for min del, som skal tilbringe hele sommeren i Skarsvåg. Heldigvis skal jeg til syden. Jeg får ihvertfall byttet ut boblejakka ut med en allværsjakke, og vinterskoene med ett par joggesko. Så da får jeg bare si meg fornøyd. Sommeren kan ikke komme fort nok. Jeg gleder meg!


Sommerskoene mine, som skriker etter å bli brukt

Livet.

Dagen i dag har vært meget innholdsrik. Jeg hadde en fin dag på skolen. Etter skolen var jeg å øvelseskjørte med pappa, før jeg dro for å sitte barnevakt.
Det har vært en meget sterk dag i dag, og jeg har fått innblikk i ting jeg ikke engang kunne drømme om. I min tankegang skjer ikke sånne ting, i mitt liv skjer ikke sånn. Jeg har kanskje verdens mest rolige og stabile liv, derfor gjør sånne ting inntrykk på meg. Jeg har en egenskap jeg har lært av min mor, som jeg er meget takknemmelig for at jeg har. Hun har bestandi sakt at man skal holde seg mest mulig nøytral, og helst ikke ta noens parti. Hun sier at det er best og helst ikke si så mye, bare nikke og jatte med i sånne situasjoner. Hvilket jeg innser er meget klokt.

Benedicte tok bilder av meg mens jeg snakka i telefonen på skolen i dag. Jeg skulle ønske jeg hadde like fancy kamera som det hun har.

How much?

Jeg har hatt en liten pleie-Ingrid dag, så nå føler jeg meg ren og pen. Eller pen vet jeg ikke helt, med tanke på at jeg har nattklær, ingen sminke og bustete hår, men fresh er jeg ihvertfall. Ingen tvil om det. Har ikke hatt skole i dag heller, vi har hatt YoU-dag, Yrkes og utdannings-dag med andre ord. Skulle egentlig besøke bedrifter jeg kunne ha tengt meg å jobbe i, men jeg droppa det, og sov heller lenge, så spurte jeg pappa om han ville stille til intevju på skoleoppgaven. Så jeg har skrevet om fisker-yrket. Sikkert ingen som stusser på det, at jeg går allmenn, og vil bli fisker som min far. haha. Latskap har virkelig ingen grenser, det kan jeg med glede skrive under på.
Vi får vinterferie på fredag, da har vi fri en hel uke. Jeg skal hjem i vinterferien. Gleder meg veldig til å møte mine kjære venner igjen! Skal være hjemme i en hel uke. Jeg har ikke vinterfeire samtidig med dem, men det får så være.
Men imorgen skal jeg på skolen igjen, så jeg får vel bare prøve å sove, selv om jeg tviler på at jeg får sove, så lenge som jeg sov i dag. Tror klokka var halv 4 da jeg sto opp, da var det middag. Jeg hater når døgnrytmen blir sånn. Det er så tungt å komme seg opp om morgenen, når man bare har sovet ett par timer. Jeg er ett forbanna nattdyr!
Tror jeg skal se en episode av Ugly Betty før jeg prøver å sove. Den serien har bergtatt meg i det siste!
Lurer på om jeg blir å møte Julie før jeg drar hjem, jeg håper det!