Ronja Jensen, Stålkvinnen!

Jeg beundrer mange mennesker her i verden, jeg gjør det. Det gjør vi vel alle sammen. Men ett menneske som jeg tror fler enn meg beundrer, er Ronja. Det er mange ting ved Ronja som gjør henne så beundringsverdig. Hun har ett helt unikt pågangsmot og ett strålende humør. Hun har den evnen til å være positiv selv når alt ser ut til å være svart. Noen ganger lurer jeg på hvor hun henter alt i fra, og hvordan hun klarer det. Selfølgelig så har jeg sett Ronja sint, fortvilet, og fustrert, hun er jo tross alt ett menneske. Men even hun har til å komme på bedre tanker er det som gjør henne så unik. Jeg skulle ønske jeg hadde litt av hennes egenskaper.
Jeg og Ronja har hatt det veldi arti, og vi har flirt til lærerne ble sinte. Husker spesielt en gang, da jeg hadde tatt ett bilde av John Tore bakfra. Jeg må flire ved tanken.Ronja flirer bestandi av meg, uansett om jeg ikke er morsom. Det er kansje derfor jeg liker henne så godt. Haha.
Jeg savner Ronja veldig. Det er tungt å gå på skolen uten henne, helt sinnsykt tungt. Hun gjorde skoledagene mine mye lettere før. Det er mye på grunn av henne at jeg har bestemt meg for å gå 3. året hjemme.